Ettermæle i pressen

Et sted i Skottland gjenoppstod en norsk brigade, som intet heller ville enn å være med å kjempe for landet fritt igjen (at den ikke fikk anledning det er en sak for seg).

Så plutselig hadde den norske regjering ikke lenger bruk for general Fleischer. Det offentlig uttalt, uimotsagt, at han blev sjikanert bort av regjeringen etter av en eller annen offisersgruppe. Han blev fratatt sin kommando og fikk en eller annen ubetydelig oppgave i Canada, hvor det også senere har vist seg at regjeringen har plassert folk som den likte å ha litt på avstand.

General Fleischer tok, som den ærekjære mann han var, sin død av avskjedigelsen og deportasjon og han er avskåret fra å gi noen forklaring. Sannsynligvis var de menn som bidro til å sette ham utenfor, også med i hans bisettelse tirsdag.

Det er lite trolig at vi noensinne får rede på det spill som har være drevet i London og andre steder om forsvar, utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Våre barnebarn vil antageligvis i sin tid få oppleve utgivelsen av en sterkt revidert utgave av granskningskomiteens innstilling. ”Rette vedkommende” vil i mellomtiden ha funnet ut at det stoff som det har betydning å få rede på for det norske folk, det ligger utenfor granskningskomiteens mandat.

Uten personlig å ha den ære å kjenne general Fleischer tør vi av det som foreligger om ham trekke følgende slutninger: Han var en frembragende dyktig militær leder, han var en rakrygget personlighet som aldri gikk på akkord med sin overbevisning, han søkte ikke popularitet, hadde ingen sans for ”korridorpolitikken”, og han var ikke medlem av Det norske Arbeiderparti.

Men på de premisser får man sandelig være takknemlig til om man bare havner i Ottawa.

Smålenenes Amts tidende redaksjonell artikkel 25. oktober 1945