Kongen og fedrelandet hører uløselig sammen

I anledning av Kongens 70-årsdag 3. august 1942. Skrevet av general Fleischer med denne tittel en artikkel i ”Norsk Tidend” i London

”For Konge og fedreland” er Hærens motto. Det har prydet messer, billeder, bøker, det har vært inngravert på våben. De fire ordene er blitt sagt ved hver feltgudstjeneste og i enhver annen høitidelig tankens eller løftenes stund. Kongen var vår øverste chef; fedrelandets forsvar var vår opgave.

Da tyskerne overfalt oss for to år siden, fikk fienden dessverre straks herredømmet over alle våre viktigste strategiske punkter og over viktige militære magasiner. Deres første militæremål var nådd og de hadde også opnådd å ødelegge mange av våre muligheter for fortsatt kamp. Tyskerne selv mente vel at det norske forsvar allerede var satt helt ut av spillet. Men kampen om Oscarsborg hadde gitt Kongen, Kronprinsen og regjeringen tid til å flytte inn i landet. Å bemektige sig eller ramme dem blev derfor av fienden satt op som den neste hovedopgave.

Dermed begynte den dramatiske forfølgelse med motoriserte avdelinger og med fly, som få kjenner annet enn i hovedtrekk eller fra spredte tilfeldige oplysninger. Det må være en ønske-opgave for en god stilist og forteller å få lov til å skrive ned disse dagers historie i sin helhet og med alle detaljer.

Det tyske bilraid blev stanset i trefninger ved Midtskogen; men forfølgelsen med fly fortsatte. Elverum og Nybergsund blev bombet og brendt. Regjeringen måtte flytte fra sted til sted, men ellers var terroriseringsforsøkene forgjeves eller snarere mot sin hensikt; for Norge fortsatte sin ulike og heroiske kamp.

At Kongens personlige innflydelse har vært meget stor – for ikke å si avgjørende – i disse dager, fremgår av alt vi har hørt. Og beretningen om Kongens og Kronprinsens personlige mot og sindsro under vanskelighetene og farene spredte sig, gud vet hvordan, straks til de fjerneste egner av landet. De kongelige stod på forhånd uhyre høit i folkets bevissthet. Vi militære hadde bl. a. hatt anledning til å beundre Kongens vennesælhet, inngående kjennskap til personer og forhold, klare omdømme og store omhu for soldatenes velferd.

I fredstid er det imidlertid så mange ting og så mange personer som efterhvert blir centrum for offentlighetens interesse.

Nu i krigens og nødens tid, blev Kongen den centrale skikkelse. Kongens og landets skjebne hørte sammen. Quisling og hans forrædere forsøkte å skille Konge og folk og har forsøkt det stadig siden, men det har bare ført til at Konge og fedreland er blitt knyttet stadig mer uløselig sammen i folkets bevissthet.

Nordmenn har dessuten alltid beundret den som er modig og allermest den som ser døden i øynene med et smil og med en spøk på leben. Sagaene har bevart mange ”bon-mots” fra våre vikinger og hærmenn. Vi finner lignende fortellinger i bygdehistorier fra senere tider.

Montro om ikke nogen kongeord av samme art fra det Herrens år 1940 vil bli å finne i norske skrifter om denne krig?

Vi vet hvordan begivenhetene senere utviklet sig. Det hendte det for tyskerne uventede at det plutselig fantes norske avdelinger, at det lyktes general Ruge å få dannet en front på Østlandet, og at det også blev dannet fronter andre steder i landet. Det blev derefter kjempet i Norge inntil storpolitiske begivenheter førte til at kampen i Norge måtte innstilles.

Senere har det norske folk fortsatt sin våbenløse motstand hjemme, mens vi har ute hver på vår vis har forsøkt å gjøre det vu har kunnet for vårt folk og vårt land.

Kongen er bindeleddet mellem dem hjemme og oss her ute. Her kan hengivenheten for Kongen vises åpenlyst, det må den skjules, men blir kanskje derfor bare sterkere.

Det er imidlertid én henseende en forskjell på hvad Kongen betyr for nordmenn hjemme og for nordmenn ute. For dem betyr Kongen friheten, for oss fedrelandet. Kongen symboliserer i begge tilfeller det vi mest lenges efter og savner. Men for oss alle er Kongen levendegjørelsen av hans eget valgsprog: Alt for Norge. Det er også blitt folkets valgsprog nu. Når en reiser rundt hvor nordmenn holder til faller Kongens ledende stilling straks i øinene. I vår hæravdelings brakker og messer finner en overalt Kongens billede, det norske flagg, H.7., ”For Konge og fedreland” og ”Alt for Norge”.

Det er en lojalitet og en hengivenhet som overalt og alltid gir sig utslag.

Denne felles beundring og hengivenheten er noe av det største og mest betydningsfulle vi har i dag og for hvilket vi aldri kan bli H. M. Kongen taknemlig nok.

Det er vel mange av oss som hadde håpet at vi på denne H. M. Kongens 70-årsdag, skulde kunne gjøre en større innsats enn den vi gjør for Kongen og fedrelandet. Den tid vi må vente på vårt lands befrielse er blitt lang og kan bli lengere. Det er derfor ikke som dem som bringer gaver, men som dem som får, at befal og soldater i dag hyller H. M. Kongen.

Vi takker for hvad Kongen har gjort for land og folk og for hvad Kongen er for oss, og vi er alle dypt og inderlig med på den gamle militære bønn: Gud bevare Kongen og fedrelandet.