Nyttårsaften 1940

Dette nyttårsbudskap blev 1940 kringkastet fra London av general Fleischer

Det tyske angrep den 9. april traff som alle vet et militært lite forberedt Norge og tok i første slag bort våre viktigste havner, våre største byer og viktige militære kontorer og beholdninger. Løgn og list fra overfallsmennene og deres hjelpere øket vanskelighetene ved å yte motstand.

Noen fant det håpløst å stå imot det tyske overveldende angrepsapparat og gav op. De har sikkert angret bittert siden. Men de fleste tok kampen op. Uten stålhjelmer, uten gassmasker, uten tankvern, uten maskinpistoler, uten håndgranater og for det meste uten brukbart luftvern satte de sig fast og sloss.

En hurtig samlet flokk stanset ved Midtskogen det tyske fremstøt mot konge, kronprins og regjering i Elverum. Det dannet sig en ring av stridsgrupper fra Glomma over Hedmark, Oplandene og Buskerud. Det var andre stridsgrupper i Telemark, på Sørlandet, Vestlandet, i Trønderlag og i Nord-Norge.

Sør i landet var det overalt en ulike strid med alle fordeler på angriperens side.

I Narvik-området blev de norske tropper efterat mobilisering var gjennomført omtrent jevnsterke med tyskerne. Vi blev også tidvis støttet av allierte tropper og skib. Her blev tyskerne under to måneders strid tvunget stadig bakover helt til striden blev avbrudt.

Det er ennå ingen som vet, hvilken innsats blev gjort av hver enkelt mann under kampene i Norge. For de norske avdelinger var det ingen hvile og ingen tid til å skrive rapporter og innstillinger så lenge kampene varte. Sikkert er at de aller fleste søkte å yte det beste de kunne og gjorde det under de vanskeligste forhold. Mangen dåd vil, når den blir kjent, minnes fra slekt til slekt.

Det er nå et halvt år siden vår-felttoget i Norge 1940 tok slutt og begivenhetene har utviklet sig siden. Først med fortsatt held for aksemaktene og så med motgang. Aksen begynner å svikte. ”Rovdyrene ringes inn.” Vi har grunn til å tro på fremtiden.

Jeg sender hilsen til alle som stred for sitt land, som blev bombet og beskutt og allikevel blev på sin post eller modig gikk frem mot fienden.

Jeg sender hilsen til dem som ofret og gav, til dem som led for sitt land og til dem som sørger over tapte kjære.

Jeg hilser slekt og venner—og sender en særlig takk til alle dem som arbeidet og sloss sammen med mig i Nord-Norge.

Takk til tapre bataljoner, til modige flyvere, til kjekke sjøfolk og til alle trefaste og flinke hjelpere, kvinner og menn.

Til alle som hadde den glede å få kjempe for sitt land og til dem, som ikke fikk adgang til det, vil jeg si:

”Husk at det kommer en dag efter denne. Da blir det bruk for oss alle for å gjøre landet fritt igjen.”