17. mai 1940

Tale i Kringkastingen fra Tromsø av general Fleischer

Det er fem uker siden Norge blev angrepet plutselig og uten krigserklæring og vi har siden oplevet begivenheter som få ventet og var forberedt på å møte.

Denne 17. mai er for store deler av det norske folk ikke lengere frihetsdagen som i alle årene før. Den er en dag under trælldom og tvang. Det er bare her i Nord-Norge vi er fri.

Som alle vet har vår forsvarevne planmessig vært brutt ned i mange år. Vårt militære nederlag har vært forberedt og av oss selv. Det er bare merkelig at motstanden sydpå ikke starks brøt fullstendig sammen, men at den kunne fortsette så lenge som den gjorde.

Tilfeldig sammenraskede, små heltemodige avdelinger holdt ut helt til det var klart at det ikke kunde ventes noen hjelp utenfra.

Det er bittert at vi var så slett forberedt, det er bittert at forsvaret sydpå brøt sammen, men det er grunn til å være stolte og taknemlige over den motstand som tross alt blev ydet. Den viste at folkets frihetstrang og forsvarsvilje ikke var død.

Her nordpå var vi heldigere stillet. Det tyske angrep kom bare på ett sted og vi hadde efter nøitralitetsvakten i øst fått litt bedre orden på de militære forhold enn ellers i landet.

Hadde Narvik blitt forsvart slik som det var mulig skulde vår militære stilling vært meget god. Efter at både byen og Bjerkviktrakten med magasinene på ELvegårdsmoen blev tatt, var stilling dog også her meget vanskelig, fordi de norske

tropper som var tilstede var absolutt underlegne i antall. 6. Divisjons befalsskole sloss i to dager alene ved Gratangen og i Kolbanskaret. Til å møte de mange tyske væbnede fiskefartøier og trålere hadde vi til å begynne med bare små frivillige avdelinger de fleste steder.

Takket være de avdelinger som fandtes og den frivillige hjelp lyktes det å stoppe tyskerne og å mobilisere. I løpet av noen dager blev tyskerne ringet inn og det blev skapt nogenlunde faste fronter.

Derpå kom den store opgave å ta igjen de områder som tyskerne hadde besatt.

Alle vet at tyskerne er særdeles vel utdannede soldater med alt mulig moderne utstyr. Mot det kunne vi bare sette tropper med meget kort utdannelse, med mangelfullt utstyr og med alt for lite befal. Vi var heller ikke på langt nær sterke nok i antall efter alminderlige begreper til å gå angrepsvis frem.

Allikevel har det lykkes oss å gjenerobre Gratangen, å kaste tyskerne tilbake inn over Gratangseidet og å holde angrepsbevegelsene vedlike. På denne måte ble det gjennem 3 ukers operasjoner tilrettelagt en situasjon som for et par dager siden gjorde det mulig å gjenerobre Bjerkvik og Elvegårdsmoen med et kup, så snart de allierte var i stand til å gripe inn med full kraft.

Det har vært en kamp i høifjellet, med dager og netter og uker i snehuler, med et veldig slit for å få frem mat og ammunisjon.

Vi kan være stolte av våre soldater for det de har gjort. Vi kan også være stolte og taknemlige over den innsats som er gjort av frivillige vakt- og hjelpeavdelinger. Jeg takker alle for slit, for troskap og for mot.

Jeg vil også få takke alle andre norske menn og kvinner som har hjulpet oss i kampen, og vil rette en særskilt takk til telefonbetjeningen på de stasjoner vi har misbrukt mest. De har ofret mange timers nattesøvn for fedrelandet.

Det er også rett at vi i dag skal takke for den kraftige og gode hjelp vi nå har fått av våre allierte.

Den strid som er ført har vist at vi kan slåss for vår frihet, at vi har viljen til det og at vi også har evnen til å gjøre det.

Det er et langt tungt arbeide foran oss, men vi har lov til å håpe og tro.

Gud signe vårt dyre fedreland!